Results (
English) 1:
[Copy]Copied!
Kloklipp - fra traume til hyggelig treningsstundTekst: Åsa Jakobsson Alle hunder har klør, og alle klør vokser og må trimmes på en eller annen måte. Mange hundeeiere har ikke problemer med å klippe klør, men har gode rutiner og en avslappet hund. Andre lar heller veterinæren gjøre jobben. Denne artikkelen er ikke skrevet for dere. Om man derimot føler at kloklipp er like koselig som et besøk hos tannlegen, for både hund og eier, håper jeg at mine erfaringer kan være til hjelp. ForebyggVed at man venner valpen tidlig til at man kan berøre labber og tær og at det fører til en godbit om man holder labben i ro, er mye gjort. Det er mye lettere å skape trivelige assosiasjoner til noe ukjent enn til noe som allerede har fått en utrivelig betydning. En god vane er å klippe EN klo hver gang før valpen skal få mat (forutsatt at den liker maten sin, ellers kan man bruke en kyllingbit eller lignende godsaker). Det går fort og greit. Er man konsekvent så lærer valpen fort at kloklipp fører til noe godt, og i og med at man trener en liten stund hver dag, er risikoen for stress og ubehag minimert for både valp og eier. Pass på at du gjør kosestunden i sofaen til en treningsstund. Ved å trene potehåndtering når hunden allerede er rolig og avslappet får du en hund som faktisk BLIR avslappet av potehåndtering. Ikke dumt! Tenk på hvordan du løfter labben. Mange hunder synes at det er behageligere å bøye labben bakover enn å strekke den ut framover, og det blir dessuten lettere å se undersiden av kloa. Se over redskapene dine. En bra klotang er tilstrekkelig stor og kvass for å enkelt klippe selv en kraftig klo. Det finnes en type tang som ser ut som en negleklipper for mennesker, noen hunder synes at denne mer behagelig. Er du redd for å klippe for langt, så kan du investere i en grov neglefil for å file den siste biten. Kloen er klipt passelig langt ned når du ser en hvit prikk i midten av klippoverflaten. Om du skulle være så uheldig å klippe litt for langt, er det ikke verdens undergang. Belønn ekstra bra, vis hvor glad du ble (selv om blodet gjør deg svimmel), og IKKE TRØST! Å trøste hunden forsterker følelsen av ubehag. TraumeFor meg hadde kloklipping blitt noe jeg utsatte i det lengste. Dårlige erfaringer med å klippe for langt ned og dårlig trening hadde gjort begge hundene mine redde for klotanga, og det krevde to personer: en til å holde og en til å klippe. Hyling, stress og rykking i labber (fra hundenes side) var alltid en del av klippeseansen. Vi prøvde å være rolige, men bestemte og gjorde det så fort vi klarte. Lenge aksepterte jeg dette som normalt, noe som vi rett og slett skulle lide oss gjennom annenhver uke. Så leste jeg en artikkel om hvordan man tar blodprøver på delfiner i Sea World. Delfinen hopper på signal opp på en ”hengekøye” over bassenget, ligger stille til man har stukket en nål og tatt blodprøven, og venter på klarsignal for å hoppe ned igjen. Utrolig! Da skulle det vel gå an å trene hundene mine til å like å klippe klør, eller i alle fall akseptere det uten protester! MotbetingingDet første jeg gjorde var å motbetinge klotanga. I stedet for å bety ”dags for ubehag”, ville jeg at den skulle være et signal for ”lekestund med fantastisk belønning på gang!”. Hundene mine elsker boksemat (klissete og illeluktene - de får det nesten aldri), så det ble superforsterkeren min. I løpet av noen dager byttet jeg ut det ene måltidet deres mot boksemat. Jeg tok klotangen i hånda, tok fram maten, la klotanga på gulvet og satte maten ved siden av. Ingen krav, bare klotang og mat. Når man jobber med klassisk betinging skaper man en assosiasjon mellom to hendelser, i dette tilfellet ”klotang blir tatt fram” og ”fantastisk mat blir servert”. I mitt tilfelle hadde hundene mine allerede en assosiasjon (klotang = ubehag) som jeg ville endre på, derfor kalles det motbetinging. Viktig å tenke på1. Tren med en SKIKKELIG BRA forsterker. ”Følelsen” for forsterkeren sprer seg til hendelsen før. Synes hunden din ”jippi, boksemat” så blir det snart ”jippi, klotang, boksemat på vei!”. Om den synes ”jaha, frolic”, så blir det ikke mer enn ”jaha, klotang, frolic på vei - er det verdt bryet?”. 2. Timingen er meget viktig. FØRST klotang DERETTER mat. Om de presenteres samtidig skjer det ingen betinging. Presenteres de i omvendt rekkefølge får du omvendt betinging: ”Å nei, boksemat, snart kommer klotanga!”. 3. Konsekvens, konsekvens, konsekvens. I løpet av betingingen må klotangen ALLTID bety boksemat, og boksematen kommer aldri når klotangen ikke er til stede. Vi jobber ikke med adferd, vi jobber med å minimere hundens følelse av stress og ubehag og erstatte den med en følelse av forventning og glede.
Habituering: holde labben
Samtidig begynte jeg å gradvis venne hundene mine til å sitte rolig når jeg holdt i labbene og tærne deres. I begynnelsen syntes hundene at det beste var da jeg slapp labben, så det var min forsterker. Jeg ba om ”labb” (lært inn på forhånd), ga en godbit for at d
Being translated, please wait..
