Results (
English) 1:
[Copy]Copied!
Kloklipp-from trauma to the Nice fitness whileText: Åsa Jakobsson All dogs have claws, and all claws growing and need to be trimmed on one way or another. Many dog owners don't have a problem with cutting claws, but have good routines and a laid back dog. Others let the vet do the job either. This article is not written for you. If you on the other hand feel that kloklipp is as cozy as a visit to the dentist, for both dog and owner, I hope that my experiences can be of help. PreventBy friends the puppy early to that one can touch the paws and toes and that it leads to a good bit if one keeps the paw at rest, is much done. It is much easier to create pleasant associations with some unknown than to something which has already been given a rough meaning. A good habit is to cut a claw each time before the puppy to get food (assuming that it likes his food, or one can use a chicken bit or similar goodies). It's that fast and easy. Are consistently so fast that the puppy learns kloklipp leads to something good, and in that to train a little while each day, the risk of stress and discomfort minimized for both puppy and owner. Make sure that you do enjoy moment on the couch to a fitness while. By exercising potehåndtering when the dog is already calm and relaxed, you get a dog that will actually be relaxed by potehåndtering. Not stupid! Think about how you lift the paw. Many dogs find that it is more comfortable to bend the foot backwards than to stretch it out to come, and it is also easier to see the bottom of the claw. Se over redskapene dine. En bra klotang er tilstrekkelig stor og kvass for å enkelt klippe selv en kraftig klo. Det finnes en type tang som ser ut som en negleklipper for mennesker, noen hunder synes at denne mer behagelig. Er du redd for å klippe for langt, så kan du investere i en grov neglefil for å file den siste biten. Kloen er klipt passelig langt ned når du ser en hvit prikk i midten av klippoverflaten. Om du skulle være så uheldig å klippe litt for langt, er det ikke verdens undergang. Belønn ekstra bra, vis hvor glad du ble (selv om blodet gjør deg svimmel), og IKKE TRØST! Å trøste hunden forsterker følelsen av ubehag. TraumeFor meg hadde kloklipping blitt noe jeg utsatte i det lengste. Dårlige erfaringer med å klippe for langt ned og dårlig trening hadde gjort begge hundene mine redde for klotanga, og det krevde to personer: en til å holde og en til å klippe. Hyling, stress og rykking i labber (fra hundenes side) var alltid en del av klippeseansen. Vi prøvde å være rolige, men bestemte og gjorde det så fort vi klarte. Lenge aksepterte jeg dette som normalt, noe som vi rett og slett skulle lide oss gjennom annenhver uke. Så leste jeg en artikkel om hvordan man tar blodprøver på delfiner i Sea World. Delfinen hopper på signal opp på en ”hengekøye” over bassenget, ligger stille til man har stukket en nål og tatt blodprøven, og venter på klarsignal for å hoppe ned igjen. Utrolig! Da skulle det vel gå an å trene hundene mine til å like å klippe klør, eller i alle fall akseptere det uten protester! MotbetingingDet første jeg gjorde var å motbetinge klotanga. I stedet for å bety ”dags for ubehag”, ville jeg at den skulle være et signal for ”lekestund med fantastisk belønning på gang!”. Hundene mine elsker boksemat (klissete og illeluktene - de får det nesten aldri), så det ble superforsterkeren min. I løpet av noen dager byttet jeg ut det ene måltidet deres mot boksemat. Jeg tok klotangen i hånda, tok fram maten, la klotanga på gulvet og satte maten ved siden av. Ingen krav, bare klotang og mat. Når man jobber med klassisk betinging skaper man en assosiasjon mellom to hendelser, i dette tilfellet ”klotang blir tatt fram” og ”fantastisk mat blir servert”. I mitt tilfelle hadde hundene mine allerede en assosiasjon (klotang = ubehag) som jeg ville endre på, derfor kalles det motbetinging. Viktig å tenke på1. Tren med en SKIKKELIG BRA forsterker. ”Følelsen” for forsterkeren sprer seg til hendelsen før. Synes hunden din ”jippi, boksemat” så blir det snart ”jippi, klotang, boksemat på vei!”. Om den synes ”jaha, frolic”, så blir det ikke mer enn ”jaha, klotang, frolic på vei - er det verdt bryet?”. 2. Timingen er meget viktig. FØRST klotang DERETTER mat. Om de presenteres samtidig skjer det ingen betinging. Presenteres de i omvendt rekkefølge får du omvendt betinging: ”Å nei, boksemat, snart kommer klotanga!”. 3. Konsekvens, konsekvens, konsekvens. I løpet av betingingen må klotangen ALLTID bety boksemat, og boksematen kommer aldri når klotangen ikke er til stede. Vi jobber ikke med adferd, vi jobber med å minimere hundens følelse av stress og ubehag og erstatte den med en følelse av forventning og glede. Habituering: holde labbenSamtidig begynte jeg å gradvis venne hundene mine til å sitte rolig når jeg holdt i labbene og tærne deres. I begynnelsen syntes hundene at det beste var da jeg slapp labben, så det var min forsterker. Jeg ba om ”labb” (lært inn på forhånd), ga en godbit for at d
Being translated, please wait..
