Uvær og propaganda
Den 6. mai 1937 skulle Hindenburg lande i Lakehurst, New Jersey. 97 personer var om bord i luftskipet. Et kraftig regnskyll klokka seks på ettermiddagen hadde gjort det umulig for Hindenburg å legge til fortøyningsmasten den første gangen, men forholdene bedret seg og vinden løyet noe. En folkemengde hadde samlet seg ved landingsstedet, og mange journalister var til stede for å dekke hendelsen. I 1937 var transatlantiske flyvninger fortsatt en stor begivenhet, spesielt med majestetiske luftskip.
«Mine damer og herrer, her kommer det», begynte Herbert Morrison sin radioreportasje. «Og for et syn! Helt fantastisk. Det kommer ut av skyene, rett mot oss og mot fortøynings-masten. De kraftige dieselmotorene brøler, propellene virvler opp luften og kaster den bakover som en stormvind. Med disse motorene er det ikke rart at dette flygende palasset kan reise så raskt gjennom luften. De blankpolerte propellene reflekterer solstrålene. Solen lyser opp vinduene i gondolen slik at de gløder som glitrende juveler på en bakgrunn av svart fløyel.»
Men det var noe Morrison overså. Eller var det bare slik at han ikke syntes det var nødvendig å kommentere det? På Hindenburgs halefinne var det malt et stort hakekors som det var vanskelig å ikke legge merke til. Luftskipet var først og fremst en fantastisk ingeniørbragd, men det var også en del av det velsmurte propaganda-apparatet til Nazi-Tyskland. Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti hadde kastet seg over grev Ferdinand von Zeppelin sin oppfinnelse på et tidlig tidspunkt, og det var den finansielle støtten fra partiet som gjorde det mulig å bygge Hindenburg. Da luftskipet var ferdig, ble det brukt til å slippe flygeblader over Tysklands største byer, og under olympiaden i 1936 svevde Hindenburg majestetisk på himmelen over Berlin.